Slik fungerer Gramo
Gramo sørger for at utøvere og produsenter får betalt når innspilt musikk brukes offentlig. Her er en forklaring på systemet, fra musikkbruk til penger på konto.
Slik går pengene
1. Bruk og betaling
Hver gang en innspilling spilles offentlig, har den som bruker musikken plikt til å betale for det. Dette gjelder radio, TV, butikker, serveringssteder, hoteller, treningssentre og andre offentlige arenaer.
Plikten til å betale følger av åndsverklovens § 21.
2. Fordeling
- 50% til utøverne – artister, musikere, dirigenter og andre som bidrar på innspillingen.
- 50% til produsentene – den som finansierer og tilrettelegger for produksjonen av innspillingen, for eksempel et plateselskap eller de som gir ut musikken selv.
Vederlaget fordeles likt mellom rettighetshavergruppene i henhold til § 31 i forskriften til åndsverkloven.
For å beregne og fordele vederlaget til rettighetshaverne, samler Gramo inn detaljerte data om hva som faktisk er spilt.
3. Utbetaling
Vederlaget utbetales til rettighetshaverne fire ganger i året, etter at det er beregnet på individuelt nivå.
De som bidrar på innspillinger som er brukt offentlig, har vederlagsrett etter åndsverklovens § 21.
Se planlagte utbetalinger her
Spotify-avspillinger gir ikke penger fra Gramo. Strømming der lytteren selv velger hva som spilles og når, er ikke dekket av Gramo.
Gramo i tall
2 613 357
timer
behandlet radiospilt musikk
130 948
innspillinger
koblet mot identifisert musikkbruk
76 506
utøvere
knyttet til de brukte innspillingene
4 937
produsenter
knyttet til de brukte innspillingene
Vurderer du å bli medlem?
Ingen innmeldingsavgift, ingen kontingent.
Ja, hvis du er registrert hos Gramo.
Butikker og kafeer betaler til Gramo for musikken de spiller, også når den kommer fra Spotify.
Gramo vet ikke nøyaktig hva hver bedrift spiller. Derfor bruker vi spilledata fra strømmetjenestene og radiokanalene bedriftene bruker, til å anslå hva som er spilt. Dette kalles analog fordeling.
Les mer om analog fordeling i Gramos generelle prinsipper
Både Gramo og TONO krever inn penger for bruk av musikk, men vi forvalter forskjellige rettigheter.
- Gramo krever inn for bruk av selve lydopptaket. Pengene går til artistene og musikerne som har deltatt på innspillingen, og til produsentene som har tilrettelagt og betalt for produksjonen.
- TONO krever inn for bruk av verket, altså musikken og teksten. Pengene går til komponister, tekstforfattere og musikkforlag.
Spilles en låt på radio, betaler kanalen derfor både til Gramo og til TONO. Har du både skrevet og spilt inn låten, kan du være medlem begge steder.
- Gramo er en kollektiv forvaltningsorganisasjon som jobber med å forvalte rettigheter til de som har sunget eller spilt på en innspilling (utøvere), og til de som har tilrettelagt og betalt for produksjonen av innspillingen (produsenter).
- GramArt er en interesseorganisasjon som jobber for å fremme interessene til artister og musikere.
Både Gramo og Norwaco er godkjent etter åndsverkloven § 21, men vi krever inn for forskjellig bruk av lydopptak.
- Gramo krever inn når lydopptak spilles offentlig, for eksempel på radio og TV, i butikker eller på serveringssteder.
- Norwaco krever inn når en sending med lydopptak blir videresendt, for eksempel når TV- og radiokanaler distribueres gjennom kabel eller strømming.
Norwaco krever også inn på andre områder, blant annet for opptak av programmer til bruk i undervisning, og fordeler deler av den statlige kompensasjonen for lovlig privatkopiering.
Nei, det er gratis å melde seg inn, og du trenger ikke å betale medlemskontingent i Gramo.