Om Gramo

Gramo sørger for at artister, musikere og plateselskap får betalt når innspilt musikk brukes offentlig, for eksempel i radio og TV, eller som bakgrunnsmusikk i butikker, restauranter, hoteller, treningssentre, arbeidsplasser og andre offentlige arenaer.

Hva er Gramo?

Gramo ble stiftet 7. juni 1989 av medlemsorganisasjoner for utøvere og produsenter.

Gramo er en kollektiv forvaltningsorganisasjon. Det betyr at Gramo forvalter rettigheter på vegne av medlemmene og andre rettighetshavere, og håndterer innkreving og fordeling av vederlag samlet.

• Godkjent av Kultur- og likestillingsdepartementet som oppkrevings- og fordelingsorganisasjon etter åndsverkloven § 21 og § 18
• Registrert i Patentstyret som kollektiv forvaltningsorganisasjon. Patentstyret fører tilsyn med Gramo.

Hvorfor kollektiv forvaltning?

Innspilt musikk brukes daglig på radio, TV og i virksomheter. Det ville vært krevende for hver enkelt musiker, artist eller produsent å følge opp all slik bruk på egen hånd.

Kollektiv forvaltning gjør det mulig å samordne arbeidet. Musikkbrukerne får en felles ordning å forholde seg til på områdene Gramo forvalter, og rettighetshaverne får hjelp til å ivareta rettighetene sine.

Gramo skal være en kilde til et rikt musikkliv. Det gjør Gramo ved å sikre at utøvere og produsenter får betalt når musikken deres brukes. Uten en fungerende rettighetsforvaltning ville færre kunne leve av musikken sin, og mangfoldet i norsk musikkliv ville blitt smalere.

Hvem Gramo forvalter rettigheter for

Bak hver innspilling står to grupper som begge har rettigheter til innspilt musikk. Gramo forvalter rettighetene på vegne av begge, og fordeler inntektene likt.

En person kan ha rettigheter i begge kategorier.

Områder Gramo krever inn for

• Vederlag etter åndsverkloven § 21
  En rett utøvende kunstnere og produsenter har til betaling når innspilt musikk og andre lydopptak brukes offentlig, for eksempel i radio og tv eller som bakgrunnsmusikk i virksomheter.
• Tilleggsvederlag etter åndsverkloven § 18
  Gir utøvere som fikk en engangsbetaling for å medvirke på et lydopptak, rett til et årlig vederlag fra plateselskapet i årene 51 til 70 etter at opptaket ble utgitt. Gramo krever inn vederlaget og fordeler det til utøverne.
• Avgift til Fond for utøvende kunstnere (FFUK)
  For lydopptak som ikke er vernet etter åndsverkloven, i henhold til fondsloven

For bakgrunnsmusikk samarbeider Gramo med TONO. Virksomhetene inngår avtale og betaler til TONO, som krever inn for begge. Gramo fordeler og utbetaler fortsatt pengene til utøvere og produsenter. Les mer om bakgrunnsmusikk.

Fra musikkbruk til utbetaling

Gramo er bindeleddet mellom musikkbrukerne og rettighetshaverne. Kort fortalt går pengene slik:

1. Musikken brukes. En virksomhet eller kringkaster bruker innspilt musikk eller andre lydopptak.
2. Vederlag kreves inn. Gramo krever betaling fra musikkbrukerne etter gjeldende regler og avtaler.
3. Musikkbruken registreres. Opplysninger om hvilke innspillinger som er brukt, behandles for å identifisere rettighetshaverne.
4. Vederlaget fordeles. Pengene fordeles etter gjeldende fordelingsregler.
5. Vederlaget utbetales. Pengene utbetales til dem som har krav på dem.

Les mer på Slik fungerer Gramo.

Internasjonalt samarbeid

Gramo har gjensidighetsavtaler med søsterorganisasjoner i 21 land i Europa, USA, Canada og andre deler av verden. Samarbeidet sikrer at norske rettighetshavere får vederlag for bruk av musikken deres i utlandet, og at utenlandske rettighetshavere får vederlag for musikkbruk i Norge. Les mer om penger fra utlandet.

Gramo er medlem av tre internasjonale organisasjoner

• IFPI (International Federation of the Phonographic Industry), en internasjonal bransjeorganisasjon for plateselskaper og produsenter av lydopptak
• SCAPR (Societies' Council for the Collective Management of Performers' Rights), som samler kollektive forvaltningsorganisasjoner som ivaretar utøveres rettigheter
• AEPO-ARTIS (Association of European Performers' Organisations), som arbeider for interessene til europeiske organisasjoner på utøverområdet

Gjennom disse organisasjonene bidrar Gramo til felles standarder som gjør det enklere å identifisere innspillinger og rettighetshavere på tvers av landegrenser.

Åpenhet og tilsyn

Patentstyret fører tilsyn med at Gramo følger lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Regelverket stiller krav til blant annet organisering, økonomiforvaltning, fordeling av vederlag og åpenhet.

Vederlagene Gramo krever inn, skal fordeles til dem som har krav på dem, etter gjeldende regler. Samtidig har Gramo kostnader knyttet til å utføre oppdraget, blant annet til systemer, medarbeidere, innkreving og utbetaling.

Hvert år publiserer Gramo en årsrapport som gjør rede for innkreving, fordeling, administrasjonskostnader og styresaker. Fra og med 2022 inngår også en åpenhetsrapport som en del av årsrapporten.

Rapporter for siste fem år

Gramo som medlemsforening

Gramo er organisert som en selveiende ideell medlemsforening. Medlemmene styrer Gramo gjennom årsmøtet, og kan sende inn forslag, delta og stemme der.

Årsmøtet

Årsmøtet er Gramos øverste beslutningsorgan, og alle medlemmer har rett til å delta. Medlemmenes rettigheter og organisasjonens beslutningsprosesser er regulert i vedtektene.

Styret

Styret velges av årsmøtet og har ansvar for den overordnede styringen av Gramo innenfor rammene av vedtektene og gjeldende regelverk. Styret består av:

• Tre representanter for utøvere
• Tre representanter for produsentene
• En uavhengig styreleder

Regelverk

Gramos virksomhet bygger på åndsverkloven og lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

I tillegg til lovene har Gramo regelverk som er vedtatt av årsmøtet:

• Vedtekter
• Fordelingsreglement
• Generelle prinsipper